Her kan du finne informasjonen du trenger om bruksendring som kan forestås av tiltakshaver. Vi viser til relevante deler av lovverket, og prøver å gjøre prosessen så forståelig som mulig. Ta kontakt for en hyggelig prat og informasjon om pris.
Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel – Hva loven sier
Byggesaksforskriftens (SAK10) § 2-1. Varig og og tidsbestemt bruksendring
“a) byggverk eller del av byggverk tas i bruk til eller blir tilrettelagt for annet enn det som følger av tillatelse eller lovlig etablert bruk, b) endret bruk av byggverk eller del av byggverk kan påvirke de hensyn som skal ivaretas i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven i forhold til byggverket, tilhørende utearealer eller omgivelser, eller c) tilleggsdel tas i bruk til hoveddel eller omvendt.”
Hentet fra direktoratets veiledning til § 2–1:
“En må søke om tillatelse til bruksendring når et byggverk skal tas i bruk til noe annet enn det byggverket opprinnelig var godkjent for eller lovlig brukt til. Tilsvarende gjelder for tilrettelegging for annen bruk. Både varig og tidsbestemt bruksendring er søknadspliktig. Søknadsplikten gjelder også når bruksendringen kun omfatter del av en bygning, for eksempel å innrede kjellerboder til kjellerstue.”
Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel og omvendt - hva betyr det for deg?
Alle bruksendringer fra tilleggsdel til hoveddel og omvendt er søknadspliktig. Det gjelder både om du gjør arbeidet selv eller om du leier inn fagfolk. Ifølge plan- og bygningslovens §20–4 er det enkelte tiltak som kan forestås av tiltakshaver. Det vil si at eier selv kan gjøre arbeidet. Et eksempel kan være å gjøre kjellerboder om til kjellerstue. Selv om eier gjør alt arbeidet selv er bruksendringen søknadspliktig.
Annen type arbeid, som f.eks. endringer i bærende strukturer eller våtromsarbeid krever også søknad, men her er det også faglige krav til hvem som utfører arbeidet (det trengs en ansvarlig utførende).
Hva regnes som hoveddel og tilleggsdel?
Avklaringen om oppdeling av bygninger og bruksdeler etter hoveddel og tilleggsdel er hentet Kommunal- og moderniseringsdepartementets veiledning "Grad av utnytting. Beregnings- og måleregler" som er tilgjengelig her:
Oppdeling av bygninger og bruksdeler etter hoveddel og tilleggsdel
Begrepene hoveddel og tilleggsdel forekommer i TEK17 bare i forbindelse med fastsetting av etasjetallet for en bygning eller bruksenhet. Hva som inngår i hoveddel og tilleggsdel vil være avhengig av om bygningen benyttes til bolig eller næringsbygg eller publikumsbygg.
Boligbygg
"I hoveddel inngår følgende rom innenfor en boenhet (bruksenhet) uansett hvilken etasje rommene befinner seg i. Listene er ikke uttømmende.
- oppholdsrom, soverom, kjøkken, kjølerom, entre, vindfang
- bad, dusjrom, toalett, vaskerom, badstue, rom for svømmebasseng, trimrom
- solenergirom som brukes som oppholdsrom også om vinteren, (isolert) (f. eks. innglasset balkong, vinterhage e.l.)
- rom for kommunikasjon, inklusive trapp, mellom rom som er nevnt ovenfor
I tilleggsdel inngår følgende rom innenfor en boenhet (bruksenhet) uansett hvilken etasje rommene befinner seg i:
- boder, oppbevaringsrom, garasje
- tekniske rom (ventilasjonsrom, fyrrom, heismaskinrom, søppelrom eller liknende)
- solenergirom som ikke kan brukes som oppholdsrom om vinteren, (uisolert) (f. eks. innglasset balkong, vinterhage e.l.)
- balkonger, terrasser, portrom, arkader og andre åpne arealer
- rom for kommunikasjon, inklusive trapp, mellom rom er nevnt, og mellom disse rom og hoveddel.” (Grad av utnytting. Beregnings- og målregler, side 43)
Vedleggene til en byggesøknad
Når det sendes inn en byggesøknad kreves det en rekke vedlegg fra kommunen. Her gir vi en oversikt over de vanligste formene for vedlegg. Dette er ikke en uttømmende liste, og hvilke vedlegg som kreves vil variere mellom kommuner og hva byggesaken gjelder.
Tegninger: Ved en byggesøknad om bruksendring må det legges ved en tegning som nøyaktig viser bruksendringen. Her kreves det en snittegning som viser de relevante høydemålene, som takhøyde, vinduhøyde mm. Ved en endring fra tilleggsdel til hoveddel, f. eks. bod til stue, vil det følge med strengere tekniske krav til den nye bruken. Dette kan gjelde utsyn, lys, takhøyde og så videre. Det kreves også at det legges ved plantegninger, som viser hvordan den nye planløsningen vil være. Her er det viktig at boligen fortsatt innfrir kravene som f. eks. stilles til bodplass. I tillegg må det legges ved fasadetegninger for byggesaker som gjelder bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel. Dette for å vise at rommene i boligen etter endringene innfrir krav til rømning, lys og utsyn. Kommunene vil i de aller fleste tilfeller kreve at et situasjonskart legges ved søknaden. I situasjonskartet med koordinater må tiltaket det søkes om vises med riktig målestokk. Dersom bruksendringen kan påvirke naboenes interesser, må det også legges ved dokumentasjon på nabovarsling. I de fleste tilfeller vil ikke bruksendringer medføre krav om nabovarsling, men dersom endringen kan påvirke lysforhold, støynivå eller på en annen måte kan påvirke naboene vil det kreves at de varsles.
Selvstendig boenhet - noe helt annet
I noen tilfeller vil bruksendringen føre til at arealet vil regnes som en ny boenhet. Dette kan f. eks. gjelde når en kjeller med egen inngang innredes slik at den har eget bad, kjøkken, soverom og stue. Da følger det med nye krav om at alt må gjøres etter TEK 17, som vil være et mer omfattende tiltak og søknadsprosess.
Vi i Byggesøknad Norge har lang erfaring med utforming av byggesøknad for bruksendring.
Kontakt oss i dag for en fast pris på bruksendring.
Kontakt oss
